Kompetansemål i Historie (vg2–vg3)
Læreplankode HIS01-03 · Læreplanverket LK20 (Udir)
Historie på studieforberedende går over to år og avsluttes med kompetansemål etter vg3, fra antikken til vår egen tid. Utfordringen er sjelden å huske årstall, men å kunne drøfte årsaker, virkninger og historiebruk med eksempler som henger sammen. Eksamen er muntlig, og da er det sammenhengene — ikke detaljene — som gir uttelling.
- Eksamensform
- Historie har vanligvis lokalt gitt muntlig eksamen etter vg3 — det er normalt ingen sentralt gitt skriftlig eksamen i faget.
- Hjelpemidler
- Hjelpemidler avgjøres lokalt. Muntlig eksamen har som regel forberedelsestid med alle hjelpemidler tilgjengelig.
- Trekkfag
- Historie er et vanlig trekkfag til muntlig eksamen på vg3.
Eksamensordningen kan endre seg og varierer lokalt — sjekk alltid Udir og din egen skole for din eksamen.
Kompetansemål i Historie (vg2–vg3)
Historie Vg2 studieforberedende
- reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker
- utforske fortiden ved å stille spørsmål og innhente, tolke og bruke ulikt historisk materiale for å finne svar
- reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier
- utforske og reflektere over hvordan fortiden minnes lokalt og nasjonalt
- gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn
- presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn
- gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv
- sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse
- utforske hvordan kommunikasjon og kulturmøter har hatt betydning for mennesker i Norge og verden
- vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
- beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre
Historie Vg3 studieforberedende
- reflektere over hvordan fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden
- reflektere over hvordan fortiden brukes av ulike aktører og drøfte hensikten med denne historiebruken
- utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger
- utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i
- sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst
- drøfte i hvilken grad utviklingen i ulike perioder har vært preget av brudd eller kontinuitet, og vurdere hva som gjør en hendelse i fortiden betydningsfull
- gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
- reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden
- gjøre rede for årsaker til at mennesker har migrert, og diskutere kulturmøtene sett fra ulike perspektiver.
- gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og drøfte konsekvenser for mennesker og samfunn i land og områder som ble kolonisert
- drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning
- utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt
- reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust
- analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper
- utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet
- gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv
- vurdere hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser og bruke historiske perspektiver i samtale om bærekraftige løsninger
Historie Vg3 påbygg
- reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker, og hvordan våre fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden
- drøfte i hvilken grad utviklingen i ulike perioder har vært preget av brudd eller kontinuitet, og vurdere hva som gjør en hendelse i fortiden betydningsfull
- reflektere over hvordan fortiden brukes i lokalmiljøet og av ulike aktører, og drøfte hensikten med denne historiebruken
- utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger
- utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i
- sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst
- gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn
- presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsakene til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn
- gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv
- beskrive samfunnsendringer fra antikken til tidlig nytid og vurdere betydningen for fordeling og legitimering av makt og menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
- beskrive religionens plass i samfunnet fra middelalderen til vår tid, og vurdere hvilken betydning den har hatt for hvordan mennesker har oppfattet seg selv og andre
- gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for utviklingen av det moderne demokratiet
- reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden
- gjøre rede for årsaker til at mennesker har migrert, og diskutere kulturmøtene sett fra ulike perspektiver
- gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og vurdere hvilke konsekvenser dette fikk
- beskrive bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og forsoning
- utforske en persons handlingsrom og valgmuligheter i en konfliktsituasjon og vurdere konsekvenser av valgene personen har tatt
- reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust
- analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper
- utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet
- gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv
49 kompetansemål, gjengitt ordrett fra Utdanningsdirektoratets læreplan (HIS01-03). Læreplanverket LK20 er offentlig informasjon fra Udir.
Slik hjelper Utenat deg i Historie (vg2–vg3)
Utenat lager flashcards fra dine egne notater og kilder, og knytter dem til kompetansemålene over. Repetisjonen planlegges mot prøvedatoen din, så du møter kortene igjen akkurat når du er i ferd med å glemme dem.
Studieboblen viser hvor stor del av kompetansemålene i Historie (vg2–vg3) du faktisk dekker — og hvilke mål du ennå ikke har rørt. Ingen gjetting på hva du kan.
Generer en prøveeksamen som følger formatet i faget, og se resultatet brutt ned per kompetansemål i stedet for som én samlekarakter.
Historie (vg2–vg3) kan trekkes ut til muntlig eksamen. En AI-eksaminator stiller spørsmål fra ditt eget pensum, følger opp svarene dine og viser hva du bør øve mer på før den ekte muntligheten.
Eksamensoppgaver i Historie (vg2–vg3)
Tidligere eksamensoppgaver i Historie (vg2–vg3) kommer. I mellomtiden genererer Utenat prøveeksamener som ligner den ekte — bygget på kompetansemålene.
Prøveeksamenene følger formatet i faget ditt og viser hvor stor del av kompetansemålene du faktisk dekker, slik at du vet hva som gjenstår før eksamensdagen.
Ofte stilte spørsmål om Historie (vg2–vg3)
Er det egen eksamen etter vg2 i historie?
Nei, historie på studieforberedende er et gjennomgående fag over vg2 og vg3, med kompetansemål og standpunktkarakter etter vg3. Eksamen er lokalt gitt og muntlig.
Hva vektlegges på muntlig eksamen?
At du kan forklare årsakssammenhenger, se en periode i lys av en annen og vurdere hvordan historie brukes i dag. Kompetansemålene bruker verb som «drøfte» og «vurdere» — rene gjenfortellinger stopper på middels måloppnåelse.
Hvordan repeterer jeg to år med historie?
Ved å gå gjennom kompetansemålene i stedet for kapitlene, og teste deg selv på hvert mål med egne ord. Da oppdager du raskt hvilke perioder du bare kjenner igjen — og hvilke du faktisk kan forklare.
Kom i gang med Historie (vg2–vg3) i Utenat
Legg til faget, så henter Utenat kompetansemålene rett fra læreplanen og bygger flashcards, quizer og prøveeksamener på pensumet ditt. Gratis i 14 dager.
Kom i gang med Historie (vg2–vg3) i UtenatHar du konto? Legg til faget under Fag — velg det i fagvelgeren, så følger kompetansemålene med.